Et augustdøgn på Liervatnet

 

Liervatnet i Sveio ble besøkt denne augusthelga, med båten lastet full med god komfort for et drøyt døgn.

Tanken var å dra nesten rett fra jobb fredag, da timeplanen dette året gjør at jeg kan komme avgårde før tolv på fredager hvis jeg vil. Litt usikre værmeldinger gjorde heller at jeg ventet til lørdag.

Litt over halv ni lørdag morgen legger jeg i fra en folketom strand på Lier og siger utover vannet med vante padletak her.

Det går heller ikke lang tid før jeg har en sluk bak båten, en 10 grams møresild i gull og rød. Den har gitt fangst her før.

Litt utpå kjenner jeg brisen som er meldt i dag fra nordvestlig kant. Den skal bli sterkere utover dagen, men nå er den akkurat passe og gir meg fint driv sørover vannet.

Jeg er snart i land på holmen og leiren er etablert før halv ti med alt av bekvemmeligheter som er med heriblant både campingstol og -bord. Halvannen sekk med ved er også med.

Snart er det fyr i kvistbrenneren og kaffevannet satt på kok. Jeg må ha litt kaffe før jeg vil ta meg en tur ut i båten med stanga og kaste litt i oset fra Linslitjønna.

Jeg lar meg drive innover med vinden mot bekkeoset og kaster i vifteform foran meg nesten helt inn til land ved oset. Ikke et napp. Det var jo heller ikke noen kjenning på vei sørover fra Lier tidligere i formiddag. Det ser mørkt ut, men jeg har opplevd dette før i august. De er ikke helt enkle å få nå. Seinere i høst derimot er det bekkeoset giftig tenker jeg.

Jeg tar en stopp innom den store holmen nord for campholmen og her finner jeg litt ved som er lagt igjen, samt en del tørrkvist og -greiner. Da kan jeg fyre opp bålet litt tidligere i kveld.

Vinden tar seg mer opp utover ettermiddagen, men det gjør lite. Det er ganske så godt le akkurat her hvor campen er plassert.

Ettermiddagen blir i avslapningens tegn. Det gjøres ikke mye fysisk. Både podcaster og TV-underholdning inntas i campingstolen.

Jeg tar en liten runde rundt holmen på jakt etter sopp, men det er helt nyttesløst. Noe sopp finner jeg, men ingen jeg sjanser på å spise. Jeg håpet å finne gul trompetsopp som jeg har funnet her tidligere. Jeg har nemlig med ingredienser til det.

Mellom slagene med podcaster og TV-titting så tar jeg noen kast med stanga, men det er helt dødt. Normalt er det en virkelig god fiskeplass rett fra campen her, men nå funker det ikke.

Jeg har heldigvis også bok med på turen denne helga og den avløser etterhvert den digitale underholdningen.

Etter Dagsrevyen fyres bålet og nå kan det nytes utover kvelden. Vinden finner det også for godt å roe seg ned litt. Akkurat passe blåser det så ikke knotten dukker fram.

Det er merkbart stille i skogen nå og det er langt mindre fugleliv enn hva jeg opplevde her i vår. Naturen er i et sesongskifte. Det er tydelig blitt litt mer høstlige dufter i skogen her. Av fugler jeg har notert meg i dag er en linerle på stranda ved campen og noen meiser som kjefta på meg da jeg var i land på holmen nord for campen. Taksvaler så jeg ved Lier da jeg la fra land der i morges. 

Det er stilt i skogen i kveldingen da sola smaker på furutrærne i vest. Lufta kjølner raskt og det er greit at dunjakka er med på turen. Jeg trekker stolen litt nærmere bålgrua.

Jeg ser ikke noe til flaggermusene jeg tidligere år har sett her på holmen. Det er litt trist. De gav virkelig underholdning etter solnedgang.

En sein middag grilles på rista som alltid er med i sekken. Den er et funn den lille grillrista.

Lørdagskvelden nytes lenge etter at sola har gått ned. Det blir etter hvert nesten helt mørkt og stjernehimmelen trer fram.

Det er nesten midnatt da de siste vedkubbene går på bålet og jeg finner det for godt å køye. Som vanlig har jeg døra på vidt gap og nyter den begynnende høstlufta. Jeg sover godt.

Allerede i sjutiden søndag morgen er kaffen klar på campingbordet. Jeg har lurt med meg filterkaffe på denne turen. Fin avveksling til pulverkaffen som normalt er med.

Jeg nyter morgentimene ved bålgrua og de siste vedkubbene. Noen kast med stanga fra campen gir samme resultat som i går, nemlig nix og nada. Ikke et napp.

Vinden skal ta seg opp utover formiddagen er det meldt og i nitiden er leiren nedpakket. Jeg vil unngå å bruke for mye krefter nordover vannet igjen. Høyrearmen og skuldra er ikke helt god enda.

Litt over ni er jeg på vannet med alt pikkpakk lastet ombord. Jeg setter kursen over mot vestbredden for å finne litt mer le for vinden der på vei nordover.

Jeg legger turen innom bukta på vestbredden for å prøve stanga litt der inne mellom holmene der. Her er det nesten vindstille i forhold til ute på Liervatnet.

Joda, her inne er det flere kjenninger nede i vannet, men sitte skikkelig på lillauresluken vil de ikke. Vel, det er ikke så farlig. Jeg kommer igjen seinere i høst er planen og da regner jeg med litt bedre fiskebett.

De siste hundre meterne opp mot stranda på Lier har jeg vinden rett i mot og må faktisk bruke litt krefter for framdrift.

Litt over ti kan jeg lukke grinda bak meg på Lier og sette kursen hjemover. Et herlig, drøyt døgn ble det på Liervatnet igjen, som så mange ganger før. Jeg liker meg godt her.

Turen ble nummer 20 med utendørsovernatting i år og den 17. turen med packraften som lasteskip. Jeg regner med å slå fjorårets antall packraftturer på 18, allerede i løpet av de kommende ukene. Hva det blir til neste helg, det får været nesten bestemme.

Tilbake på Vigdarvatnet igjen

 

Endelig var det klart for tur i packraft igjen etter en lang sommerferie på Sørlandet og første uka på jobb. Turkompis Johnny ble med denne gang.

Litt før 10 denne augustlørdagen ankommer jeg Lindøy ved Vigdarvatnet og ser at Johnny allerede er på plass som avtalt. Han skal ta jomfruturen med splitter ny packraft, en Kipara Char 245 Kevlar edition. Jeg ser fram til å se den.

Ikke lenge over 10 er vi begge på vannet og setter kursen nordover i vinden, ja for det blåser friskt fra nordvest i dag. Kursen legges vest for "Skilpaddå" slik at vi fort kommer i le av Skorpo. Herfra vender vi østover mot målet, Skorpeneset.

Vi dropper å ha redskap på slep under overfarten pga. vinden som nok er opp i en skikkelig frisk bris i kastene. Vi fokuserer heller på padlingen.

Vi slapper av litt ved bålgrua i hver vår campingstol for en drøs, før teltene er oppe i 12-tiden. Nå kan det bare nytes.

Vi er godt i le for nordvesten på campplassen her, men det er akkurat nok vind også til at insekter holder seg unna. Helt perfekt egentlig.

Det har vært besøk her i sommer ser vi. Nesten en hel sekk ved ligger igjen her etter andre. Det gjør jo ingenting, for da kan vi fyre bålet litt tidligere enn tenkt. Bålgrua må fikses litt også, men det er gjort kjapt.

Vi pratet litt om å ta båtene innover i Dyngjevågen utpå ettermiddagen og fiske litt i vikene der inne, men vi blir i camp. Det blåser godt utpå vannet, så da er det like greit å holde seg på land her og heller fiske herfra.

Det er Johnny som er mest ivrig med fiskestanga, men jeg tar snart noen kast jeg også etter at Johnny ser en stor ørret som er høyt i været kort fra land. Da må jeg prøve litt jeg også. 

For å gjøre fiskehistorien ikke lenger en nødvendig, så ble det svært mager fangst på oss. Johnny hadde noen napp fra neset, og tok inn en liten blank, ørret på hjemveien søndag. Ellers ingen flere i håven på hele turen.

Ikke fant jeg sopp heller som jeg håpet på, sa da ble det å nyte det som var medbrakt i sekken, og det var ikke verst det heller av både flytende og tørt.

Det er svært hyggelig å ha selskap på tur igjen synes jeg. Det har vært en sjeldenhet til nå i år og det er ganske lenge siden jeg og Johnny var på en slik tur sammen sist.

Jeg tror klokka passerer midnatt før vi finner det for godt å krype til køys i hvert vårt identiske Helsporttelt. Vi er begge svært fornøyd med disse kuppelteltene. Så i det de siste vedkubbene er lagt på bålet i grua, så finner vi begge horisontalen.

Det er herlig å være på telttur igjen og jeg har begge ytterdørene på vidt gap hele natta. Kun myggnettingen er igjen. Herlig frisk luft å sove i her i nær villmark.

Det har ikke vært mye trafikk å se på vannet mens vi har vært her, en båt og to og et par i en kano som er forbi og vinker til oss. Ellers stille.

Turbloggeren er først på beina søndag morgen i 7-tida. Sola står for nettopp det i det de første strålene treffer teltveggen mot øst. Johnny er på beina ikke lenge etter til ferdig kaffevann.

Vinden fra i går er stilnet og det er bare en svak bris som blåser sørøstover vannet. Et og annet vak ser vi, men ikke noen store. Det blir noen kast med stanga på morgenkvisten også, men ikke mye liv.

Vinden tar seg mer opp utover formiddagen og i ti-tiden er vi pakket og klar for å sette kursen sørover mot Lindøy igjen etter en flott lørdagskveld og natt her ytterst på Skorpeneset.

Vi har snart en frisk bris i ryggen sørover og vi tar inn på østsiden av "Japan" i le for vinden der. Her fisker vi litt uten resultat før vi tar siste etappe inn mot bilene som er parkert ved Lindøy.

Det er like stille på Lindøy som da vi startet i går formiddag, for et drøyt døgn siden. Ikke en sjel å se. 

Etter at alt er pakket inn i bilene, så takker vi hverandre for turen. Dette kan gjerne gjentas er vi enige om. Takk for turen, Johnny.

Hjemover i bilen kan jeg se tilbake på tur nummer 16 der packraften var transportmiddelet og natt nummer 19 utendørs i år.

Det tegner til bra vær også neste helg ser det ut som og da er det stor sannsynlighet for en ny tur med båt og telt.

Det er Johnny som er fotografen bak bildet øverst i blogginnlegget.

PS. Vil du se flere turer fra Vigdarvatnet, ja så klikker du bare her. Der finnes de fineste turene mine på denne lille innsjøen samlet. Vil du lese mer om det jeg har skrevet om packraft her på bloggen, klikker du her.

Høsttegn

 

De første høsttegnene åpenbarte seg på himmelen i dag da jeg for første gang i år så en flokk med gjess på vei sørover. Antar det var grågås.

Noen fangstresultater fra fisketuren i morges kan ikke rapporteres. Ikke et eneste napp de to timene jeg var ved fiskevannet. Jeg så noen sporadisk vak. Ørreten er selektive nå på hva de vil ha.

Ikke noe sopp så jeg særlig til heller, bortsett fra en vassen kantarell. Derimot fant jeg mye tyttebær som var fullmodne nå. Bra med blåbær var det også i skogen.

Langs vannet svermet blåvannymfer i store antall. Artig skapning denne lille, fargesterke øyenstikkeren.

Fin start på høsten

 

Det ble etter hvert en fin start på høsten, da ørreten endelig satt etter mange napp og kjenninger.

En times tid tok det før høstsesongens første ørret var i håven i den sure, friske brisen som traff fiskeplassen jeg hadde valgt i morges.

Det ble med den timen og på vei tilbake mot bilen gjennom skogen så jaktet jeg kantarell som jeg fant endel av her i fjor på denne tiden. Jeg kom over noen få, men lot de stå. De var mer eller mindre gått ut på dato.

Ny tur i morgen etter ørret er planen, men da til et annet vann.

Siste tur med Askeladden på Sørlandet

 

I dag var det siste turen med Askeladden på Sørlandet for i år. Stormen "Floris" er på vei i denne retningen og da fant jeg det tryggest å få båten på land og henger.

Jeg kunne risikert å bli sittende litt fast her på sommerhytta i løpet av uka, for jeg forventer ganske stor sjø og da ikke så lett å komme rundt til båtrampen jeg bruker i Tjømsvågen. Jeg hadde egentlig planlagt denne turen kommende torsdag, men jeg tipper det vil være ganske stor sjø etter uværet som treffer hardest i morgen, tirsdag.

Det ser derfor også ut til at jeg runder av oppholdet her på Sørlandet et par dager før planlagt også. Da får jeg helga hjemme til reorganisering før jobb på mandag.

Nå gjenstår bare litt småputtel på hytta før jeg stenger for sesongen. De siste par dagene brukes til det.

Mot slutten av juli

 

Sommermåneden juli tikker mot slutten og hetebølgen har lagt seg. Det er snaue to uker til jeg skal på jobb igjen.

Nesten vondt å tenke på, når man er kommet inn i en skikkelig feriemodus og lever det enkle hyttelivet slik man aller mest liker det.

Likevel så er hyttelivet noe for seg selv. Alle planlagte hyttesysler for denne sommeren er mer eller mindre gjennomført. Da kan de siste to ukene bare nytes uten for mye slit og stress. Ja, for det er litt arbeid å ha en gammel hytte. Man skal ikke kimse av det. De siste ukene skal sommerferiekaramellen suges til det "bitter end"!

Mest er det jo ferie og avslapning, lading av psykiske batterier det handler om denne sommeren. Litt tanker om høsten er det også. Packraften er tørr og nedpakket etter den fine lille turen i fjellet i sommer. Den kommer til bruk igjen så snart som mulig etter sommerferien.

Fra sommerhytta har jeg i sommer hatt flott underholdning fra verandaen. De to siste bildene ovenfor viser fullriggerne "Christian Radich" og "Sørlandet". Øverste bildet viser "Morgenstern" fra Nederland som gikk forbi for ikke mange timene siden, når dette skrives. Det er i forbindelse med arrangementet "Tall Ship Race" at disse seilskutene er forbi her.

Knappe to uker igjen av sommeridyllen på Sørlandet er det. Det skal suges på denne karamellen så lenge det går. Jeg begynner på jobb igjen mandag 11. august.

Styr unna Monsen!

 

I vår og i sommer har jeg for første gang fått smake Monsens frysetørkede alternativ i det norske markedet. Jeg er fryktelig skuffet!

Jeg kan egentlig ikke forstå at villmarkingen Lars Monsen setter navnet sitt på dette her, for dette er skrale greier!

På tur er man alltid sulten etter en lang etappe og da går nesten hva som helst ned i svelget. Det gjorde også rettene jeg fikk billig på Sport Outlet i vår, Lars Monsens favoritter.

Jeg hadde litt tro på Jegergryta til Lars, men neida. Den fyller vommen riktignok, men er en jegergryte UTEN kjøtt! Tenke seg til. Kjøttet jeg forventet er erstattet av noe som heter "hydrolysert vegetabilsk protein". Aldri hørt om før. 

Det er også en pussig, litt kvalmende (subjektivt!) odør i det du åpner denne jegergryta fra Monsen som sitter lenge i, vanskelig å beskrive, men ikke erfart med andre frysetørkede alternativer. 

Jeg har også forsøkt både Carbonara-retten og Mac & Cheese. Der fant jeg faktisk noen små baconfrø i carbonararetten. Kanskje terningkast 2 for nettopp det? Ellers greit vomfyll når man er skikkelig sulten.

Nei, styr unna Monsens meny hos Sport Outlet, er min mening, vil du smile mens du spiser. Der er det lite å hente, men billig er det, og GOD grunn til DET!

PS! Jeg har skrevet om turmat her på bloggen tidligere. Klikk her for alt om turmat på bloggen!